Seremoni 

Til seremoniene benyttes som oftest kapellet eller kirkene. Seremonien, ledelse av seremonien og eventuelle valg av religiøse ritualer legges opp i mest mulig samsvar med den avdødes religion og livssyn. Gravkapellet er åpent for alle, kirkene derimot kan bare benyttes til kirkelige handlinger. Alle kan gravlegges på kirkegården uansett livssyn og gravferdsseremoni.

Hvilken begravelsesform og seremoni som skal benyttes må bestemmes før seremonien bestilles. Her er det to alternativ: 

Bisettelse med kremasjon og etterfølgende urnenedsettelse. 

Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse, men jordpåkastelse og senking av kista foregår inne i kapellet. Hvis bisettelsen er i en kirke er det ikke senking. Urna blir etter kremasjonen oppbevart i et urnekammer til urnenedsettelsen finner sted. Den som skriver under på ”Begjæring om kremasjon” har også disposisjonsretten til urna.

Etter ca 3 uker sendes en informasjon fra kirkegårdskontoret til de pårørende om fremgangsmåten ved selve urnenedsettelsen. Den kan enten gjøres av kirkegårdsbetjeningen uten at pårørende er tilstede. Sammen med pårørende som da gjerne kan delta med minneord, sang eller lignende, eller at en ønsker prest eller annen seremonimester til å være med.

I perioden mellom bisettelsen og urnenedsettelsen  kan pårørende, hvis det ønskes ha en stille stund i båremottaket sammen med urna. Dette avtales med kirkegårdskontoret. Urnenedsettelsen skal finne sted senest 6 måneder etter dødsfallet. 

Begravelse

Begravelse er en gammel tradisjon, her føres kista etter seremonien i kapell/kirke til gravstedet hvor jordpåkastelse og senking forgår. Etter at grava er igjenfylt legger kirkegårdsbetjeningen blomstene fra seremonien over jordhaugen. Disse blir fjernet ca. en uke etter seremonien. Om vinteren kan snø og is gjøre at blomstene fryser fast og blir liggende til våren. Kirkegårdsbetjeningen planerer grava når årstid og værforhold tillater det, og sår til med gress.